The Cognitive Canvas

Et kontorlandskap er sjelden nøytralt. Det former hvordan folk tenker, hvor lenge de holder ut, og om de kommer på noe nytt i løpet av en dag. The Cognitive Canvas er et kontorkonsept som tar det på alvor: arbeidsplassen som et instrument for kognisjon, ikke bare en beholder for arbeidstimer.

Konseptet bygger på biofilisk design og universell preferanse — to prinsipper som peker på det samme. Vi orienterer oss mot natur, mot lys, mot rom som har en logikk kroppen kjenner igjen før hodet rekker å forklare den. Det er ikke dekorasjon. Det er utgangspunktet for at et rom skal kunne bære en hel arbeidsdag uten å tappe den som står i det.

Selve lerretet — canvas — kommer fra dadaismen. Der ligger tanken om det blanke feltet som et uutforsket område, og en anti-estetikk som utfordrer forventningen om hva et kontor skal være. Rommene er komponert for at det uventede skal ha et sted å skje: hvert arkitektoniske grep er et mulig utgangspunkt for en idé, ikke bare en løsning på et behov.

Kunsten gir bygget en narrativ struktur. I 3. etasje møter man Ivan Kliun — russisk avantgardist, geometrisk abstraksjon, farge brukt som konstruksjon. I 4. etasje tar Picasso over, med kubismens oppløsning av form og perspektiv. De to etasjene stiller ulike spørsmål til den som jobber der: den ene om orden og harmoni, den andre om hvordan noe kan sees fra flere hold samtidig. Kontoret blir et sted man tenker i, ikke bare et sted man sitter.

Til sammen er The Cognitive Canvas et forsøk på å svare på hva et arbeidsmiljø kan være når trivsel, produktivitet og kreativitet behandles som samme spørsmål — og hvordan kunst, arkitektur og den menneskelige opplevelsen henger sammen i et rom man skal tilbake til hver dag.